Sår gror og arr blekner

For en stund siden fikk jeg en melding hvor det sto at Jubi hadde blitt mestvinnende i Bruks i 2011 for Dalmatinerklubben. Hun lurte på om hun kunne få adressen min slik at hun kunne sende meg en oppmerksomhet. Selvsagt fikk hun det, og i går hentet jeg ut en pakke på posten:

Når jeg leser dette så går jo tankene tilbake noen mnd i tid. Heldigvis så er minnet vårt lagd slik at man ganske fort glemmer det som er verst, og de gode minnene legger seg øverst. Og sånn er det med Jubi også. Nå er det de positive tingene jeg sitter igjen med, og jeg lar være og pirke på noen skorper som enda er aktive. Det var en grusom avgjørelse og ta om å avlive Jubi, det kan jeg ikke glemme, og jeg var lenge i tvil om det var var det riktige og gjøre. Men i ettertid er jeg ikke i tvil. Jeg har fått et helt annet hundeliv nå enn da. Men det hang i lenge. Og jeg var livredd når jeg noen måneder etterpå hentet hjem Lego. Jeg overanalyserte og var livredd for å se tendenser på han som jeg hadde sett på Jubi. Innerst inne var jeg jo redd for at kanskje var det min feil at hun var som hun var??

Men Lego har vært en super gutt. Han er realt skrudd sammen, og han har til dags dato enda ikke skuffet meg. Med Jubi var det liksom en berg og dalbane HELE tiden. Hun kunne gå et knallspor og jeg var superfornøyd og kjempeglad. For så i neste sekund hive seg rundt og henge i låret på en hund som står stille og ser en annen vei. Da raste jeg utfor og omtrent det eneste jeg husker fra den dagen var at hun bet en annen hund.

Men nå i dag, så er det måten hun løste det sporet på som ligger lengst fram i minnet. Hun gikk på skogsbunn ( høst ) og langs det sporet lå det en lærbit, et golvbeleggbit, en plastikkledning, en golf’pegg’ og til slutt en liten pinne. Disse tingene er ca 2-3cm lange og 0,5cm brede. Liggende på bakken blandt løv, grankvister osv. Vi har aldri trent på dette før, men hun markerer og apporterer disse bittesmå tingene til meg ( unntatt en lærbit jeg ikke fant når hun slapp den ned )

Hun gikk også en ordinær blodsporkonkurranse ( hun gikk to, men første gangen nullet vi ) hvor hun gikk til 1.premie!! Det var fantastisk, og jeg har aldri vært så stolt før i hele mitt liv. På vei ned til bilen holdt vi oss langt unna andre hunder, og jeg fikk satt henne i buret før det skjedde noe negativt!! Hun sporet så utrolig bra, og hadde hun fått prøvd seg på flere konkurranser så hadde hun nok raskt fått championatet der også!

Jubi var en pen hund, ingen kan motsi meg på dette. Jeg ville gjerne ha en hund jeg kunne stille ut, og det fikk jeg! Jeg har ikke oversikt over hvor mange ck hun fikk, men hun fikk alltid 1.pr. Og så var det noen ganger hun ikke nådde opp til CK for dommeren, men det er likevel en prestasjon synes jeg. Hun ble BIR eller BIM maange ganger, og hun ble jo utstillingschampion raskt. Vi dro til sverige og fikk full pott på første forsøk, og dermed ble hun også svensk utstillingschampion. Heldigvis så ikke dommeren at hun kastet seg etter en mops som løp i naboringen, og siden jeg alltid hadde kort-kort line på henne løp hun seg inn i båndet og tok en salto før hun landet på alle fire og løp seg inn til BIR. Dette sitter heller ikke fremst i minnet lenger.

Og at hun ikke har hundemord på samvittigheten kan vi vel bare takke flaksen for. For hun hadde virkelig muligheten noen ganger når båndet røk eller hun klarte og vrenge seg ut av et ikke helt testet halsbånd.

Det jeg ble veldig god på da var produkttesting.. Her var det ikke mulig og kjøpe fancy utstyr med bling og stæsj, her måtte det trekkhund-utstyr til som hadde doble remmer og tykke ringer. Og alle krokene på leiebåndene ble rykktestet. Men hun klarte og slite av ei spenne på baggenbeltet ( det hadde ikke skjedd før kunne han fortelle når jeg ringte han ) og hun smatt ut av et halsbånd jeg knapt klarte og ta av henne. På turer i rein og sauområder hadde jeg ofte på henne dobbelt bånd fra sela til beltet i tilfelle noe røk.

I dag går jeg tur med Lego i bare halsbånd og leiebånd som ‘alle’ andre. Og han får gå løs stort sett hele tiden. Vi har hatt mange hunder samtidig hjemme på gården og de har løpt løse og lekt sammen. Og hver gang vi møter en fremmed hund går Lego fram og møter han på en stille og fin måte. Og da priser jeg meg overlykkelig over å ha en sånn hund. Vi går igjen turer sammen med andre hunder, og jeg synes det er gøy og gå tur sammen med familien på turstier hvor vi kan møte andre hunder.

I dag var vi på svartkamhytta i verste søndagsrushet hvor de serverte kaffe osv. Vi gikk opp sammen med et vennepar, og barna der ønsker seg hund. Jeg bare lot de få holde båndet, og de leide han hele veien oppover. Inne på hytta la han seg ned ved sofaen til han tørket, og så fikk han opp i sofaen etterpå ;o) Og jeg var ikke det minste bekymret for at de skulle miste han eller møte en annen hund på stien. På vei ned møtte de riktignok på en treningsvenninne i løpetid, så da måtte de ha litt hjelp til å holde de fra hverandre. Men ingen lyd eller tull. Vi gikk videre hjem igjen vi!

Så nei, jeg er ikke i tvil om at jeg gjorde et riktig valg den gangen. Og jeg er også helt sikker på at jeg valgte riktig rase når jeg etter 14 år med dalmatiner brøt med rasen. I starten trodde jeg at jeg nok ville ha en dalmis igjen, men etter å ha eid springer er jeg ikke så sikker lenger. Jeg vet i allefall at min neste hund blir en springer.

 

Så jeg sier det igjen, tusen takk for alt du lærte meg Jubi!

4 responses to this post.

  1. Du må jo ha dalmatiner igjen! En av hver 😀 Glad for å lese at Lego svarer til forventningene, han virker som en flott kar! Skikkelig koselig bilde av deg og Jubi (du må være knallsterk :P), hun var en vakker jente!

    Svar

    • Joda 😉 Jeg skal ikke si at jeg aldri skal ha dalmis igjen 😉 Men ikke helt med det første 🙂 Jeg har så mange fine bilder av Jubi, og det er godt og se på dem i ny og ne 🙂 Pene jenta!!

      Svar

  2. Et veldig flott skrevet stykke :-).
    Gøy at du har fått en hund som er lettere å leve med :-).

    Svar

  3. Godt skrevet. Og gøy at du har fått en hund som fungerer:)

    Svar

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut /  Endre )

Google-bilde

Du kommenterer med bruk av din Google konto. Logg ut /  Endre )

Twitter-bilde

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut /  Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut /  Endre )

Kobler til %s

%d bloggere liker dette: