Jeg er ei trønderjente født i 1977. Har bodd på Skatval hele mitt liv, og i 1995 fant jeg kjærligeheten i mitt liv, også her på Skatval. Han var odelsgutt, og het Jon. Det passet meg veldig godt at jeg etter hvert skulle flytte på gård, mine interesser har alltid vært dyr og jeg har hatt en del av dem gjennom årene. Både hest, hund, katt, kanin, marsvin, høns, ender, gjess og sikkert andre arter jeg ikke husker på har vært i mitt eie.
I 1998 kjøpte vi Ita, vår første hund. En Dalmatiner. Valget var enkelt, selv om mitt eneste kjennskap til en dalmis var ei brun tispe som flekket tenner til meg ( hun smilte, men det var jeg ikke klar over at en dalmis kan gjøre før lenge etterpå ). Vel, jeg var solgt og dagen etter 17.mai ble Ita født. Vi dro ned og hentet henne når hun var 8 uker gammel. Der kunne jeg velge mellom tre sorte jenter, og klarte ikke velge. Så det ble Jon som plukket henne ut. Ita har vært verdens beste venn gjennom 12 år. Den dagen hun legger inn årene vil lage et dypt sår i sjelen min. Men en hunds liv er ikke evig, og jeg kan ikke gjøre noe med det.
I 2009 var det tid for en arvtager. Alt blir ikke som man tror, og Jubi ble slett ingen Ita 2. Hun er laget av helt annet skyts. Man skulle tro det bodde tre dalmiser inni den lille kroppen. Alltid klar for action og alltid i godt humør. Hun er drevet av et sterkt jaktinnstinkt, noe som kan være både positivt og negativt. Hos oss ble det mye negativt den første tiden, for hun lot det gå utover kaniner, høns og hester. Nå skal jeg prøve å kanalisere instinktet litt, så får vi se om ikke ting retter seg litt framover! Jubi endte sine dager i slutten av 2011, bare knappe tre år gammel. Vi klarte ikke fikse opp i alle nykkene hennes, og jeg mistet helt gnisten i hundehold.
I desember 2011 ble det født et kull med springervalper hos Vanja og Dag på Støren. Jeg hadde egentlig ikke sett så mye på dette kullet, for Liza skulle egentlig parres med en brun hannhund. Men plutselig ble det endring i sakene, og en sort perle ble valgt ut. Jeg meldte meg på liste med en gang. 7.februar 2012 hentet jeg hjem verdens søteste Lego. Og her har vi fått vår Ita 2!! Han er den mest fantastiske hunden man kan tenke seg. Han er snill med alt og alle, og er med på alt vi gjør.
I januar 2014 begynte vi og se oss om etter en ny hund i tillegg til Lego. Etter en del sondering fant jeg ikke noe jeg syntes var spennende nok. Men nok en gang takket være Vanja og Dag sitter jeg nå med ei herlig brun springerjente født i september 2013. Enni har vi passet ved et par anledninger og blitt godt kjent med. Og når Vanja lurte på om vi ville ta i mot henne takket vi selvsagt ja.
Jeg er som sagt gift med Jon, og sammen har vi to flotte barn, Joakim født i 2001 og Ailin født i 2004. Høsten 2010 hadde jeg to skolebarn, og en ny epoke er i gang! Nå er vi i 2014, og til høsten begynner Joakim på Halsen U-skole. Det er på ungene man ser at man blir gammel! Både Jon og jeg er glade i friluftsliv, og dette prøver vi å gi videre til barna. Vi har vært på kano-turer sammen, lavvoturer og turer i næromårdet. Den beste rekreasjon får man ute i den frie naturen!!
SpringerLykke 