Sommerferien er over…

Jepp, nå skriver vi september, og plutselig er sommeren over.. Men hvilken sommer?? Værmessig har vi vel egentlig hatt en lang vår som har gått rett over i høst. Det har jo vært enkelte dager med varmt vær, men jeg tror vi kan telle alle med over 20 grader på en hånd.

Vi hadde jo første ferieuke i uke 29 hvor vi dro på tur til nordnorge. Egen blogg om det 🙂 Uka etterpå var det rett tilbake i jobb igjen. Jeg jobbet da to uker før jeg begynte på mine ferieuker. En uke fri, en uke på jobb og to uker fri.

Ailin feiret bursdag når vi kom hjem fra ferie, og Joakim fylte år tre uker etterpå. Da begynte ungene på sin siste ferieuke, mens Jon startet på sin første ferieuke av fire uker. Dette er uka for Stjørdalsdagene, og Fotballskolen. Ingen av våre ville være med på fotballskolen, så der slapp vi billig unna, men Fest-i-natt måtte vi delta på da Ailin spiller i Skatval Skolemusikk. Dessverre er det problemer med å få nok folk der også, så Jon og Geir Ove måtte stille opp på stortromme og skarptromme for å få takt i korpset. Mens de gikk i tog sto jeg og solgte katta i sekken. Når sekkene ble tomme fikk jeg fri 🙂 Vi dro hjem før Tone Damli sto på scenen.

Så var det skolestart, og vi hadde en 3.klassing og en 6.klassing 🙂 De vokser og vokser 🙂 Skolestarten gikk glatt, og nå er det innkjøring av diverse aktiviteter på ettermiddager som er på tapetet.

Men får jeg tid til Lego oppe i alt dette da?? Både ja og nei. Ja, fordi han er med på alt det jeg foretar meg. Og jeg har endelig kommet meg ut i skogen med hund igjen på tur! Så fort vi har muligheten til det går vi i skogen eller på fjellet. Vi har også startet opp med kjentmannspostene igjen 🙂

Lørdag 25.august var jeg med Anita på tur i Vassbygda:

Denne uka tok vi to kjentmannsposter. På mandag var jeg og Lego på Langstein og fant post nr 52 på Hammerkamberget:

Og på lørdag var vi i Hommelvika og tok post nr 12 ved Svartneset:

I dag, i regnværet tok vi turen opp på Svartkamhytta. Det var første dagen med servering der, så da kosa vi oss med saft og vaffel 🙂

Jeg har tenkt at Lego skulle få prøve seg på jaktanleggsprøve, men han fyller ikke 9 mnd før 19 sept. Og egentlig så går siste prøven nå i helga. Men det ser ut til at oppdretter har klart og få til et forsøk den 20.sept, og da skal vi prøve oss. Jeg tror ikke sporbiten byr på problemer. Feltdelen har vi ikke trent noe på annet enn en gang i vår hvor jeg fikk høre hvordan jeg skulle gå. Den siste delen er apport av fugl i vann. Fuglen kastes ut i vannet, hunden skal svømme ut og hente den og bringe den inn til land slik at skytter kan ta den opp uten å bli våt på beina 😉 Det som jeg tror kan bli et problem er apportering i vann. Ikke at han ikke vil hente den, men at han ikke vil gi den fra seg igjen… Det er heldigvis lov og prøve igjen om man ikke består, så da synes jeg at han skal få sjansen. Han burde ikke ha noe problemer, men om jeg sier det så får vi sikkert problemer 😉

Som dere ser så har han ikke noe problemer med hverken og bære eller svømme 😉 Men vi får nå se når tiden kommer 😉

Ellers så har jeg nå meldt meg på grunnkurs lydighet for å komme igang med litt mer systematisk trening! Noen torsdager framover blir det derfor en tur til selbu for å trene litt!

Vi har gått noen blodspor i sommer, både alene og sammen med andre. Vi var en tur på Langstein og gikk spor sammen med Anita og Lotta, og en tur på selbuskogen og gikk sammen med en gjeng spanieldamer 🙂 Lego gikk kjempebra begge gangene. Det som er planen nå er og gi han et par pinnespor så jeg får se om han takler dette. Jeg har jo en 2.plass i fjorårets klubbmesterskap i pinnespor og forsvare 😉 Neida, jeg stiller ingen krav til babyen min, men det hadde vært morsomt og delta. Synes de skulle hatt en babyklasse jeg 😉 Jeg har også lyst til å delta på noen samlinger i spesialsøk.

Så vi får se hva vi får tid til framover. Det er en ting som er bestemt og det er 8.september på steinkjer og utstilling. Han er også påmeldt på schæferhundklubben den 16.september, men da har jeg MH i selbu som jeg må være med på. Så det er mulig at Anita tar han med seg, hvis ikke så lar vi den bare utgå. Etter dette er han ikke for valp og regne lenger og første offisielle utstilling for han kan være på Orkanger i november. Vi får se. Det er langt større konkurranse blandt springere enn dalmiser, og jeg kjenner at det ikke er såå viktig lenger. Vi skal til Vanja og få han klippet før lørdag. Da må jeg få henne til å fortelle meg hva jeg gjør galt når jeg stiller han opp.. Jeg synes han blir så rar i overlinja si.. Det kan jo være noe så enkelt som at jeg ikke stiller han opp rett også 😉

Så nå sitter jeg egenlig og lurer på hvilken kjentmannspost jeg skal ta før jobb i morgen 🙂

Reklame

Sår gror og arr blekner

For en stund siden fikk jeg en melding hvor det sto at Jubi hadde blitt mestvinnende i Bruks i 2011 for Dalmatinerklubben. Hun lurte på om hun kunne få adressen min slik at hun kunne sende meg en oppmerksomhet. Selvsagt fikk hun det, og i går hentet jeg ut en pakke på posten:

Når jeg leser dette så går jo tankene tilbake noen mnd i tid. Heldigvis så er minnet vårt lagd slik at man ganske fort glemmer det som er verst, og de gode minnene legger seg øverst. Og sånn er det med Jubi også. Nå er det de positive tingene jeg sitter igjen med, og jeg lar være og pirke på noen skorper som enda er aktive. Det var en grusom avgjørelse og ta om å avlive Jubi, det kan jeg ikke glemme, og jeg var lenge i tvil om det var var det riktige og gjøre. Men i ettertid er jeg ikke i tvil. Jeg har fått et helt annet hundeliv nå enn da. Men det hang i lenge. Og jeg var livredd når jeg noen måneder etterpå hentet hjem Lego. Jeg overanalyserte og var livredd for å se tendenser på han som jeg hadde sett på Jubi. Innerst inne var jeg jo redd for at kanskje var det min feil at hun var som hun var??

Men Lego har vært en super gutt. Han er realt skrudd sammen, og han har til dags dato enda ikke skuffet meg. Med Jubi var det liksom en berg og dalbane HELE tiden. Hun kunne gå et knallspor og jeg var superfornøyd og kjempeglad. For så i neste sekund hive seg rundt og henge i låret på en hund som står stille og ser en annen vei. Da raste jeg utfor og omtrent det eneste jeg husker fra den dagen var at hun bet en annen hund.

Men nå i dag, så er det måten hun løste det sporet på som ligger lengst fram i minnet. Hun gikk på skogsbunn ( høst ) og langs det sporet lå det en lærbit, et golvbeleggbit, en plastikkledning, en golf’pegg’ og til slutt en liten pinne. Disse tingene er ca 2-3cm lange og 0,5cm brede. Liggende på bakken blandt løv, grankvister osv. Vi har aldri trent på dette før, men hun markerer og apporterer disse bittesmå tingene til meg ( unntatt en lærbit jeg ikke fant når hun slapp den ned )

Hun gikk også en ordinær blodsporkonkurranse ( hun gikk to, men første gangen nullet vi ) hvor hun gikk til 1.premie!! Det var fantastisk, og jeg har aldri vært så stolt før i hele mitt liv. På vei ned til bilen holdt vi oss langt unna andre hunder, og jeg fikk satt henne i buret før det skjedde noe negativt!! Hun sporet så utrolig bra, og hadde hun fått prøvd seg på flere konkurranser så hadde hun nok raskt fått championatet der også!

Jubi var en pen hund, ingen kan motsi meg på dette. Jeg ville gjerne ha en hund jeg kunne stille ut, og det fikk jeg! Jeg har ikke oversikt over hvor mange ck hun fikk, men hun fikk alltid 1.pr. Og så var det noen ganger hun ikke nådde opp til CK for dommeren, men det er likevel en prestasjon synes jeg. Hun ble BIR eller BIM maange ganger, og hun ble jo utstillingschampion raskt. Vi dro til sverige og fikk full pott på første forsøk, og dermed ble hun også svensk utstillingschampion. Heldigvis så ikke dommeren at hun kastet seg etter en mops som løp i naboringen, og siden jeg alltid hadde kort-kort line på henne løp hun seg inn i båndet og tok en salto før hun landet på alle fire og løp seg inn til BIR. Dette sitter heller ikke fremst i minnet lenger.

Og at hun ikke har hundemord på samvittigheten kan vi vel bare takke flaksen for. For hun hadde virkelig muligheten noen ganger når båndet røk eller hun klarte og vrenge seg ut av et ikke helt testet halsbånd.

Det jeg ble veldig god på da var produkttesting.. Her var det ikke mulig og kjøpe fancy utstyr med bling og stæsj, her måtte det trekkhund-utstyr til som hadde doble remmer og tykke ringer. Og alle krokene på leiebåndene ble rykktestet. Men hun klarte og slite av ei spenne på baggenbeltet ( det hadde ikke skjedd før kunne han fortelle når jeg ringte han ) og hun smatt ut av et halsbånd jeg knapt klarte og ta av henne. På turer i rein og sauområder hadde jeg ofte på henne dobbelt bånd fra sela til beltet i tilfelle noe røk.

I dag går jeg tur med Lego i bare halsbånd og leiebånd som ‘alle’ andre. Og han får gå løs stort sett hele tiden. Vi har hatt mange hunder samtidig hjemme på gården og de har løpt løse og lekt sammen. Og hver gang vi møter en fremmed hund går Lego fram og møter han på en stille og fin måte. Og da priser jeg meg overlykkelig over å ha en sånn hund. Vi går igjen turer sammen med andre hunder, og jeg synes det er gøy og gå tur sammen med familien på turstier hvor vi kan møte andre hunder.

I dag var vi på svartkamhytta i verste søndagsrushet hvor de serverte kaffe osv. Vi gikk opp sammen med et vennepar, og barna der ønsker seg hund. Jeg bare lot de få holde båndet, og de leide han hele veien oppover. Inne på hytta la han seg ned ved sofaen til han tørket, og så fikk han opp i sofaen etterpå ;o) Og jeg var ikke det minste bekymret for at de skulle miste han eller møte en annen hund på stien. På vei ned møtte de riktignok på en treningsvenninne i løpetid, så da måtte de ha litt hjelp til å holde de fra hverandre. Men ingen lyd eller tull. Vi gikk videre hjem igjen vi!

Så nei, jeg er ikke i tvil om at jeg gjorde et riktig valg den gangen. Og jeg er også helt sikker på at jeg valgte riktig rase når jeg etter 14 år med dalmatiner brøt med rasen. I starten trodde jeg at jeg nok ville ha en dalmis igjen, men etter å ha eid springer er jeg ikke så sikker lenger. Jeg vet i allefall at min neste hund blir en springer.

 

Så jeg sier det igjen, tusen takk for alt du lærte meg Jubi!

Lego

Mørke øyne med visdom i… en hale som vifter at du er blid… Silkebløt pels i lampens skinn – tenk hvilken rikdom at du er min…

 

Du kan smile – du kan le… du har et hjerte av gull et sted… din labb – ditt hode på mitt kne forteller meg jo nettopp det…

 

Mine bekymriger tar du imot – stille trøstende inntil min fot. Min glede gleder deg mer enn alt… det har dine dype øyne fortalt…

 

Om alle forlot meg – jeg vet du ble… din uselviskhet forteller meg det. Du kan ikke lese – det jeg vet… men etter Skriftens ord er det kjærlighet.Du kan dra mine tanker fra hverdagens jag… du kan rense mitt hjerte fra sinne og nag. Jeg blir ydmyk av din hengivenhet – dypt gjengjeldt er din kjærlighet….

Denne har jeg selvsagt stjålet, da jeg ikke kan dikte selv. Det står ingenting om forfatter, så kanskje han eller hun er ukjent??

En reiseblogg under produksjon

Da har vi startet på ferieturen vår. Målet er Nordkapp, så får vi se hvor mange opplevelser vi får underveis.

Første stopp er BK på Levanger og så legger vi i vei. Start kl 18.00 fra Skatval torsdag 12.07.2012

Klokka 22.00 passerer vi Brekkvasselv hvor vi tar en tissepause.

Den første natten bare kjørte vi og sov i bilen. Jon hadde vel et par pauser, og sov vel tilsammen et par timer på natta. Men vi kom langt da!
Utpå dagen passerte vi Bardu og tok en stopp på Polar Zoo for å hilse på Salt og Pepper.

Planen var egentlig og bare kjøre til Nordkapp, men vi fant ut at vi hadde god tid. Vi avtalte derfor med Frode og Ingeborg på Vadsø Fjordhotell om en overnatting der neste natt.
Vi kjørte nå til kl ni før vi tok inn på en camping i Nordreisa og satte opp teltet vårt der. Det var uante mengder mygg der for uvante trøndere, men med myggnett overlevde vi selv om innfødte mente vi overdrev 😉

Neste morgen var vi i bilen i sekstiden og la i vei nordover og så østover. Vi stoppet altså i Vadsø, nesten så langt øst i Norge som vi kommer. Her så vi midnattsola for første gang! Jeg luftet Lego kl tre på natta og ble sjokkert over varmen fra sola på den tiden av døgnet.
Neste morgen våkner vi og ser rett ut på hurtigruta

Vi har vært veldig heldige med været så langt! Gjennomsnittstempen har ligget på 18 grader!
Vi har god til en real frokost på hotellet før vi kjører fra Vadsø i ti-tiden. Nå er målet Nordkapp. Og kl seks er vi på platået. Her får vi sett attraksjonene, shoppet souvenirer og sendt postkort.

I det vi setter oss i bilen kommer uværet og regnet plasker ned. Vi ankommer campingplassen for sent og bestemmer oss for og kjøre og se om vi finner en teltplass. Vel.. Det ble ingen teltplass denne natta heller, vi kjørte nok en natt hvor Jon sov et par timer mens vi andre sov så godt vi kunne i setene våre.

Nå er vi kommet til mandag og siden Jon har kjørt hele natta er vi ikke så langt fra målet vårt. Senja. Vi kjører opp til ferjeleiet Gryllefjord. Men på veien dit forteller Ailin oss at hun kan en sang om Senja og trollet. Og plutselig ser vi et skilt om Senjatrollet. Vi stopper selvsagt innom og får en uventet opplevelse 🙂

Vi er ved ferjeleiet i god tid og Jon får seg en velfortjent kvil der. Turen over til Andenes tok knappe to timer. Det var mye sjø og høye bølger så ingen klarte gå rett fram på ferja. Lego fikk bli med opp og han var superflink. Vi fikk jo ikke inn i salongen, men fikk sitte i gangen utenfor. Der satt også en tjekkisk goldengutt han måtte forholde seg til. Og det gjorde han så bra! Han la seg ned og sov, selv om ALT i settingen var nytt for han.

Vel framme bestilte vi rom på Andøy Villmarksleir. Og her er det utrolig bra. Det eneste er at hunder ikke får bli med inn. Men jeg og Lego har gått oss en herlig tur vi.

Vi prøver å ta selvportrett foran campen.

Sånn ser hytta ut i stuedelen. Ikke så verst 😉
Nå har ungene dusjet og etter at sommeråpent er ferdig blir det dusjing og kveldstur med Lego før vi tar kvelden.

Buddy og NKK Trondheim :)

Jeg hadde sagt meg villig til å passe en av Vanja og Dags hunder når de skulle til Danmark i sommer. I utgangspunktet var det Zelma, Legos søster jeg skulle passe. Men like før avreise fikk hun broren Buddy tilbake fra valpekjøperen. Det ble derfor Buddy som ble med hjem til oss for 14 dagers feriepass 🙂

Og for en herlig gutt!! Han er godt oppdratt og går like gjerne bak som foran på tur. Han holder seg helt i nærheten, og allerede samme dagen som jeg hentet han fikk han bli med på tur til Skordalsvola. Jeg slapp han bare løs sammen med Lego og tre andre hunder. Han søkte rett til meg, og har aldri vært i tvil om at det er meg han skal forholde seg til. Han kommer tvert jeg roper ( nesten før jeg roper ). Han går godt sammen med alt av andre hunder vi har møtt 🙂

Lego og Buddy går også veldig godt sammen. Det er nesten Lego som er ‘verst’. Han benytter de fleste anledninger til å herje, mens Buddy gjerne skygger unna. Men Lego lar han jo ikke slippe unna, så jeg må snakke litt til de innemellom for at de skal ta det med ro. Her på gården går de fritt omkring som de vil. Dette har jo Lego gjort siden han var valp. Vi har jo også frittgående høner, og dette har gått veldig fint. Helt til her om dagen.. Vi satt inne og spiste middag, mens Lego og Buddy var ute. Plutselig ser jeg Lego komme bærende på en høne!!! Og i det jeg stormer ut på trappa, prøver Buddy og ta den fra Lego.. Jeg klepper tak i Lego og få redda høna ut av to hundekjefter… I det jeg tar tak i høna kakler hun til og jeg skjønner at hun er i live. Vi får skyssa hundene inn og sluppet høna ned på bakken. Da kjefter hun meg huden full og løper til fjøset.. Og hun lever den dag i dag, så Lego har tydeligvis et mykt bitt 😉

Dette gjør at vi ikke har turdt og ha begge hundene løse sammen med hønene, og de har derfor bytta litt på frislipp-tidene sine. Det er jo ikke noe problem og lufte hundene i bånd, men det er så kjedelig når de likevel kan gå løse 😉

Lego har også lært seg og svømme etter at Buddy kom. Vi gikk ned til elva dagen etter han kom, og vips så tok Lego et steg for langt ut i kulpen, og måtte plaske seg opp igjen. Men for hver tur vi var der ble teknikken bedre og bedre, og lysten til å svømme ble større og større! Nå svømmer han bare for å svømme, uten noen form for påvirkning av pinne el.lig.

Dette holdt på å bli et problem en dag… Det var den dagen vi hadde gått opp til Bålhåmmårn, og jeg var varm og svett. Siden det var så fint vær hadde jeg gått i knebukse ( jeg tror nesten det var årets første dag i knebukse… ) Vi skulle følge en kamerat av Joakim hjem og ble med ned til elva så hundene kunne få kjøle seg ned. Lego svømte flere runder i den ‘vanlige’ kulpen, men så fant han en annen kulp litt lenger ned. I denne kulpen hang det en gren ut i vannet, og Lego svømte ut for å hente inn pinnen… Vel pinnen satt jo fast i treet… Men Lego slapp ikke, han svømte og svømte men kom ikke av flekken. Samme hva jeg ropte og kastet andre pinner skulle han vel ikke slippe pinnen han holdt i kjeften!
Jeg var redd han ville drukne, så jeg hoppet ut av skoene og gikk ut i kulpen for å hente han. Uhh, det var kaldt og jeg gikk helt opp til brystet før jeg fikk tak i og knekt av greina hans.
Plutselig ser jeg at også Buddy kommer svømmende etter meg!! Han som knapt har satt alle fire potene i vannet samtidig kom svømmende som om han aldri hadde gjort noe annet. Så da svømte de et par ekstrarunder i kulpen før de kom opp til meg. Nå ble det veldig morsomt og løpe i elva, for endelig kom Buddy etter Lego der han løp med pinnen i kjeften! Jeg lot de holde på litt, men så ville jeg hjem og skifte.. Heldigvis hadde jeg lagt igjen mobilen i bilen, den har jeg jo alltid i lomma!! I stresset hadde jeg ikke ofret et tanke til mobilen.. Ikke før jeg husket på den og fikk panikk – før jeg husket at den lå i bilen 😉

Jeg kunne sikkert skrevet en bok om alt det rare, fantastiske og koselig disse to gutta har gjort sammen i disse dagene. Men det gidder dere sikkert ikke høre på 😉 Så derfor kommer det litt bilder i stedet 😉

På vår første tur, første dagen sammen. Til skordalsvola. Buddy foran og Lego i bakgrunnen 🙂

Her er vi på vei ned, og kikker innom Åkersetra. Donna og Buddy nærmest, og Lego helt bakerst

Favorittsyssel… Drakamp. Buddy legger seg ned og Lego drar bakover.. På stuegolvet drar han Buddy rundt og rundt, men ute på plena ble han nok en god del tyngre og kan klarte ikke svinge, bare rygge bakover 😉

Av og til er det enkle det beste ( og billigste ). En vedski var dagens favorittleke..

Vi måtte på nok en skogstur på Langstein, og i dag var det også nydelig vær! Vi hadde god tid, og jeg fikk gutta til å posere litt. Jeg synes jo de er så pene at jeg blir helt rørt.

Ailin var også med, og jeg fikk alle tre på samme bilde 🙂

En annen tur på Langstein, her er jeg sammen med gutta på Høgrya.

Jeg hadde også meldt på Lego til NKK Trondheim. Det var i år også tillatt og stille valp over 6 mnd, og Lego hadde jo fylt 6 mnd 14 dager før. Jeg fikk sette opp buret til gutta i teltet til Vanja, og der lå de og var så utrolig flinke!! Jeg stilte Lego og han ble nr 2 bak en annen bror, Dexter til Lise. Han har kommet mye lenger i utviklingen sin, er mye større og utviklet. Så vi visste på forhånd hvem som ville vinne. Men det var ikke det viktigste for meg. For jeg var mest opptatt av at Lego skulle oppføre seg. Og det gjorde han så til gangs!! Han løp fint, og sto som en statue!! Jeg er så utrolig fornøyd med han!!

Dette bildet fikk jeg av snilleste Elin etterpå, da jeg ikke hadde med meg egen fotograf i år 😉
Dexter ble ikke bare BIR, men han ble også BIG senere på dagen. Og ikke nok med at Legos bror ble beste springervalp, for hans mor Liza ble også beste voksne springer 🙂 Så slektskapet er det ikke noe galt med 🙂

Dagen etter var det Spanielspesial på Brundalen. Et utrolig godt arrangement av Trøndelagsgruppa!! I dag stilte det tre andre valper, to fra Mi-Mio’s siste kull i 4-6mnd-klassen og Zelma i tispeklassen. Dexter slo igjen Lego, og deretter slo han den yngre hannhunden. Zelma slo den yngre tispa, og Dexter ble BIR foran Zelma som ble BIM. I gruppa/BIS ble Dexter nr 3 ( tror jeg ). De rakk dessverre ikke tilbake til Leangen og NKK for BIS-finalen der.

Fineste mamma-Liza blir BIR på NKK

Og fineste Dexter-broren vinner BIG på NKK

Dette er Winton, nok en bror av Lego. Riktignok bare en halvbror, da han er fra et av Lizas tidligere kull 🙂

Nå skal vi kose oss sammen de siste dagene før Buddy reiser tilbake til Vanja. Vi drar nå på ferie nordover, og skal utforske en del av Norge som vi ikke har sett mye til før ( annet enn på TV og bilder 😉 ) Nord-Norge here we come!!

Topp 5 med klinikken

Jeg syntes at vi på klinikken ( jobben ) skulle gjøre noe sammen utenfor jobb også, så da tenkte jeg at kommunens Topp 5 var smart. Det går ut på at det er satt ut poster på fem av de høyeste toppene i kommunene ( flere av disse var varselsvarder før i tiden ).  Se www.kjentmann.no for mer info om opplegget, samt kart til toppene 🙂
Vi startet med Forbordsfjellet den 6.juni, for her er vi lokalkjente 🙂 Her klatret vi opp Våttåstien og sto dermed på toppen av fjellet 590moh med kjempeutsikt over skatvalslandet 🙂

Denne gangen var vi 10 ansatte og 12 hunder med på turen ( samt Jon som var fotograf 😉 )

Tur nr 2 gikk uka etterpå til Strætasfjellet 462moh. I ettertid husker jeg turen som kjempefin, men har blitt fortalt at vi hadde masse regn.. og når jeg ser på bildebeviset så ser man jo alt regnet 😉 Vi gikk opp i fra Våggåskiftet i Sorta og fulgte stien som er flott merket.

Om det var været eller noe annet er usikkert, men denne gangen var flokken halvert og fem av de ansatte troppet opp. Vi hadde med oss to menn ( Mats og Jon ) som tok bilde av oss, samt 8 hunder.

Ondagen etterpå ble det ikke noe tur, da bare et par kunne, samt at jeg var blitt ganske så syk og dermed safet og ble hjemme. Uka etterpå var 80% av gjengen på kurs i Trondheim gjennom jobb. Men Hilde og jeg dro likevel på tur! Vi hadde bra vær i starten, men fikk regn på slutten, så det var godt og komme hjem og skifte. Dagens destinasjon var en topp, men ikke en av Topp 5. Vi gikk opp på Skordalsvola som ligger på grensen mellom stjørdal og åsen. Vi har skogseiendom helt opp mot toppen, og Jon er derfor godt kjent i området. Han var derfor med som kjentmann, da det ikke er stier opp dit, men man må finne veien selv 🙂 Og det klarte vi fint! 521moh, to ansatte og Jon, samt 5 hunder

Turen var 8 km lang.
Den siste turen så langt gikk til Bålhåmmårn nå på onsdag 4.juli. Bålhåmmårn ligger i Forradal, et sted jeg er veldig lite kjent i. Været var alldeles upåklagelig, og vi ble kjent med knott for første gang i år ( for min del i allefall ). Vi startet der veien sluttet, og gikk opp langs en traktorvei. Her beitet det sauer rundt oss, så hundene måtte gå i bånd. Vi fulgte traktorveien til endes og inn på en utydelig sti og opp til Fordalstjønna, som bare plutselig dukket opp uten noe forvarsel 🙂  Herifra fulgte vi et søkk opp på noen myrer og skulle svinge til høyre. Her så vi i stien av og til, men beskrivelsen på kjentmann.no var så gode at vi likevel fant fram. Når vi kom opp på toppen lå varden og posten litt lengre mot sør, så vi lette litt etter den. Men vi fant fram og kunne skrive oss inn i boka. Da hadde vi stått der et minutt kanskje, og var så omsvermet som aldri før. Vi gikk derfor litt tilbake før vi turde sette oss ned og ta fellesbildet 😉
Også denne gangen var vi fem ansatte, Per tar bildet så han fikk dessverre ikke være med på bildet 😉

8 hunder fikk lov til å være med 🙂

Dette betyr at vi nå har besteget 3 av 5 topper, og neste uke går turen til Koksåsen. Da står vi igjen med sjefstoppen, nemlig Storskarven på 1171moh. For å komme oss dit må vi ta en dagstur, og vi vet ikke enda når vi kan få til det. Vi har fram til september for å klare det før fristen går ut. Så det er mulig i satser på en søndag i august. Med litt planlegging kanskje flest mulig også får til å være med 🙂

Jentetur til Stockholm

Ja, da har jeg vært på tur igjen 🙂 Jeg og åtte andre jenter dro på husmorferie til Stockholm forrige torsdag. Vi hadde ordnet oss bosted på Best Western Kom Hotel i Døblensgate, like ved Sveavegen. Dette gjorde det utrolig lett og gå ned til sentrum ( vi følte vi bodde i sentrum vi da 🙂 )

På torsdagen gjorde vi oss kjent med byen. Noen hadde vært her før, men det var lenge siden. Så vi gikk ned mot slottet, fant oss en kaffe hvor vi spiste deilig lunsj og slappet av.  Noen av oss shoppet vel litt allerede samme dagen, Stadium var mitt mål, og jeg fant meg vel til rette. Vi forholdt oss stort sett som en gruppe, men vi gikk likevel til vårt når det var egne butikker vi ville innom. Det jeg syntes var morsomt da, var at når jeg så en chic dog-butikk så var det flere som ble med meg inn, selv om ingen av de andre har særlig til hundeinteresse.. 😉
Vi spiste middag på Stockholm Steakhouse på kvelden, fikk et rundt bord slik at alle så hverandre. Maten var kjempegod, og det skulle vise seg at vi ble veldig fornøyde med maten utover oppholdet vårt 🙂

Fredag var vi tidlig oppe og gikk ned til sentrum. I dag var den store shoppingdagen ( nå ble vel alle dager shoppingdager.. ) Vi vandret rundt i byen og kosa oss, spiste på kaffe og bare var på ferie 🙂

Her hadde vi gått ned til gamla stan, og fant et bakeri anbefalt i ei guidebok. Og for et måltid, og for noen kaker!! Anbefales!! Akkurat denne dagen skjedde det også et overfall bare femti meter unna. Væpnet politi skjøt mannen i beinet for å få han til å overgi seg, alt dette så vi på TV på kvelden – vi så ikke så mye annet enn avsperringer og lot det være med det. Like greit, for ni skremte trøndere er ikke så lette og tøyle 😉 Vi var også med på en sånn guidet båttur rundt djurholmen denne dagen. Veldig koselig, og vi lærte mye om akkurat dette området da 🙂
Denne kvelden spiser vi på King Tan, en mongols/asiatisk restuarant.. Ikke hva jeg hadde valgt om jeg skulle bestemt på forhånd, men ble ganske overrasket over maten!! God var den, og den ble laget på en morsom måte 🙂

Lørdag shoppet vi ( det ble vel shopping omtrent hver dag.. ) igjen. Noen gikk ut før de andre og hadde bestilt seg frisørtime. Skikkelig freshe ble de på håret!!
På kvelden hadde vi bestilt bord på Hard Rock Cafe. Det vi ikke var klar over var at FotballEM hadde begynt, og her viste de ene kampen på alle skjermene som fantes på hele sjappa…
Men maten var god, og vi kosa oss uansett vi 🙂

Her er jeg og Anne Marie 🙂

Søndag er også ‘vanlig’ dag mtp åpningstider i Stockholm, så vi dro på shopping på søndag også vi 🙂 Vi dro også ut til Djurgården og lånte oss sykler 🙂

Dette er virkelig og anbefale!! Vi leide de bare for en time, men det var jo egentlig for lite. Vi syklet kontinuerlig og kom såvidt rundt øya. Så tre timer er vel mer passende 😉
Lunsj spiste vi på Strandbryggen, en veldig koselig plass ute på vannet 🙂

Siden dette var siste kvelden vår i byen hørte vi med hotellet hvilken restaurant de anbefalte. De anbefalte et sted som ganske enkelt het GRILLEN. Når vi kom dit lurte vi litt på hvilket sted vi hadde kommet til. Det så ut som et bordell i en avdeling, mens en annen så ut som et sirkus. Og så var det en avdeling som så ut som en amerikansk hytte med tømmervegger, utstoppa dyr på veggene osv. Vi fikk heldigvis bord i ‘hytte’delen, og der var det veldig koselig 🙂
Her funka serveringen på et annet vis. Vi gikk mot en disk hvor det sto alt mulig tilbehør til grillmat. Det var bare og forsynes seg med det man måtte ønske. Så gikk man over til grillen, hvor det sto en mann og grillet lam, svin, okse og kylling. Her var det også bare og ta det man ville ha 🙂 Vi ble skikkelig gode og mette!

Vi bodde på Best Western Kom hotell ( www.komhotel.se ) Ganske rimelig innkvartering, helt grei frokost og greie rom. Vi lå på dobbelrom med ekstraseng. Og den ekstrasenga var ikke så veldig mye og skryte av. Men med litt triksing og miksing med en ekstradyne ble det ganske så bra. Selve sengene var gode! Beliggenheten var knall!! Det lå i et ganske rolig strøk, men noe støy var det selvsagt i gata utafor. Men det var kort vei og gå til sveavegen og ned til sentrum 🙂 Et hotell og anbefale om man skal på jentetur til Stockholm 🙂

På mandag var det hjemreisedag, og vi tilbragte noen timer på Arlanda før flyet tok oss tilbake til Værnes og jeg dro rett på jobb… Det var en kjempekoselig tur, og jeg gleder meg allerede til neste Klukk og Klekkeri-tur!!

Mye har skjedd og lite har jeg skrevet…

Så i stedet for å oppsummere så bare starter jeg på helgen jeg!
På lørdag var det kurs i hvordan trene din spaniel til jaktanleggsprøve. Lego fikk først prøve seg på et slepespor med kanin. Hun som gikk ut sporet glemte og merke annet enn slutten, men Lego var aldri i tvil. Han dura opp bakken og fant den bortførte iskalde kaninen. Han prøvde og apportere den, men syntes den var litt ekkel. Så han holdt den ikke så lenge.
Så var det klart for feltdelen. Her skal hunden gjøre et spanielsøk foran føreren. Jeg går alt for fort og hørte hele tiden stopp-stopp-stopp bak meg 😉 Lego hadde gode anlegg til dette også han, men her trenger vi nok litt mer trening..
Etter en pause var det klart for vannarbeid. Siden det vannet vi holdt til ved ikke egnet seg dro vi ned til sjøen. Her var det fjæra sjø, men det var ikke så dumt det. Nå gikk alle frivillig ut i vannet! Lego ble sluppet løs og jeg kastet måka. Han løp rett ut og apporterte den inn. Ikke noe godt grep, men inn kom den. Så kasta jeg den en gang til og da var han heltent. Han tok et mye bedre grep og kom løprnde inn med bratt nakke og høye benløft. Og ikke aktuelt å gi fra seg noen måke nei. Den hadde han visst gjort seg fortjent til! Men med litt overtalese fikk jeg måka og han ble satt i bånd. Og da var det en som syntes synd på seg selv når andre fikk leke med måka…
En kjempefin, men noe kald dag. Og det ser ut til at jeg har en ekte spaniel 🙂

Basecamp Sveskjæret

Årets første telttur med nyteltet går til Sveskjæret. Ikke den lengste turen, men alle minner er gode turminner!

Valpeshowdebut

Debuten skulle jo egentlig være på Sunndalsøra, men pga sykdom i familien kunne vi ikke dra. Men Trondheim Trekk- og brukshundklubb hadde valpeshow en onsdags ettermiddag i trondheim. Og vi rakk akkurat og melde oss på. Lego hadde vel ikke prøvd på seg utstillingsbåndet engang, men vi hadde trent litt på å stå og løpe i trav.
Lego oppførte seg utrolig bra!! Jeg har sagt det før også, at det viktgste var samarbeidet med hunden. Men denne dagen kom det virkelig fram til meg! Det var så utrolig befriende og stå der med en hund som gjerne ville bort til andre hunder, men av helt andre årsaker enn hva Jubi hadde. Lego ville helst slikke de andre hundene i munnvikene og leke med dem. Og så flink han var inne i ringen!! Siden vi var alene fikk vi BIR ganske gratis, men han lot seg villig ta på, både i munnen og bak på de edlere deler. Han løp når han fikk beskjed om det, og han sto når han fikk beskjed om det 🙂 🙂 🙂

Traver pent ved siden min 🙂

Jeg fikk også stilt han opp 🙂 Taktikken var egentlig og bare fristille han når vi stilte alene da det sjelden blir tid til å stille opp. Men i gruppa var det fire hunder, og da hadde jeg litt bedre tid. Lego slo ut to eldre hunder, en golden og en flat, men måtte se seg slått av en lagotto.
Det jeg ser i ettertid, og som også Vanja ( oppdretter ) tipset meg om, er at jeg må begynne og tenke på utstillingsbåndet. Det må enten slakkes bak mot skuldrene hans, eller så må jeg gjøre som de ‘proffe’ og ta båndet av han og rundt min hånd. Så det må vi øve litt på framover 🙂

Verdens besteste Lego-gull 🙂 ble til slutt BIR og BIG2, og med en så perfekt oppførsel kan jeg ikke gjøre annet enn å glise og være så fornøyd som det går an å bli!
Neste mulighet blir ikke før siste helga i juni. Da er det NKK-utstilling og Spaniel-spesial i Trondheim, og her er Lego påmeldt. Så det blir spennende og se 🙂

Alle bildene er tatt av Anita Teigen, tusen takk for hjelpa og supporten!!